Like frem til krigen var det vanlig at bataljonen fikk trykket opp sanghefter til bruk på landtursdagen, og i Arkivet har vi mange slike sanghefter like tilbake til omkring år 1900.

Og det ble virkelig sunget, både av gammel og ung, til tonene fra det innleiede musikkorpset. Ofte ble det skrevet en ny sang til hver landtursdag, og særlig utmerket fjeldsjefen fra 1875, Peder Møller, seg med mange gode sanger.

Men det kan ikke stikkes under stol at buekorpssangenes betydning i dag er mye mindre enn den var før. Frem til for 50-60 år siden var det nemlig fast tradisjon, i alle buekorps, at man sang de forskjellige korpssangene på stiftelsesdager, utmarsjer og landturer.

Ekstra høytidelig var det alltid når Fanesangen ble sunget før paraden. En fin tradisjon!

Felles for alle disse buekorpssangene er at de er forfattet av leilighetspoeter (ofte innen korpsets egne rekker) til tidens kjente melodier. Derfor var de lette å lære og lette å synge.

Og melodiene var som regel standardnumre for et hvert musikkorps - stort eller lite - med respekt for seg selv. Ennå i dag er mange av melodiene vel kjente hos folk flest.

Det skulle derfor være fulltmulig atter å la sangen lyde - både på Pitterhaugen og i andre festlige sammenhenger hvor fjeldgutter møtes.
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4