DRAGONFANEN

Den eldste fanen Fjeldets Bataljon har i behold i dag, er den såkalte Dragonfanen, som skriver seg fra året 1880. Gjennom årene er to av korpsets eldste faner dessverre kommet bort; Einar Tamberskjælve-fanen fra 1860 (som var Fjeldets første fane) og den første Byvåpenfanen fra 1889. Sist disse to fanene er omtalt en omkring 1890. Siden har ingen sett noe mer til dem, dessverre.

Etter mundtlig tradisjon skal Dragonfanen være malt av fjeldgutten Olaf Engelsen (sjef 1888/89), som riktignok i sitt voksne liv ble maler, men som i 1880 ennå bare var en 8 år gammel kjuagutt (født 1872). Vel kan 8-åringer være både fremmelige og flinke, men det betviles likevel at 8-åringen Olaf kan være fanemaleren. Om motivet kan virke både naivt og troskyldig, tyder de forseggjorte bokstavene på at det nok er en voksen person som har ført penselen.

Man kan saktens lure på hvorfor fanen i alle år er benevnt Dragonfanen, da det visselig er langt fra en dragon i motivet (dragon = ryttersoldat). Sjefen fra 1880, Olai Bernhard Knudsen, omtaler motivet ganske riktig som "en mann ved siden av en kanon", og ikke som noen dragon. Andre fjeldgutter har imidlertid senere omtalt motivet som både "dragon ved siden av en kanon" og "en dragon til hest med en kanon ved siden". Det siste må åpenbart være feil. Noe ryttermotiv har aldri vært brukt i Fjeldets. Men felles for alle beskrivelser er kanonen, så det er helt klart den samme fanen man snakker om.

La oss se litt nærmere på dette spesielle motivet, som ikke finnes i noen annen buekorpsfane. Det viser altså en soldat med en hellebard i den høyre hånden og en tennstikke eller fakkel i den venstre. Han er tydeligvis i ferd med å tenne lunten på kanonen ved sin side. I bakgrunnen kan vi skimte flammende kanonkuler på kryss og tvers. Soldatens uniformering er interessant. På hodet har han en sort tosnutet hatt med kokarde foran. Våpenkjolen (uniformsjakken) er mørk blå med rødt oppslag og messingknapper. Rundt livet har han et gult (gyllent ?) belte og i halsen et langt, sort halstørkle. Uniformsbuksen er brun og støvlene sorte. Når vi vet at buekorpsene i sin opprinnelse var inspirert av Borgervæbningen, er det nærliggende å tro at mannen i fanemotivet forestiller en borgersoldat. Et studium av Borgervæbningens uniformsreglement kan tyde på det. I reglementet fra 1854, som var det siste frem til Borgervæbningen ble oppløst i 1881, heter det bl.a. for artilleriet:

- Våpenkjole av mørkeblått klede med karmosinrødt underfòr, en rad gule, flate knapper, 8 stk., oppstående mørkeblå kledeskrage til å hekte sammen nede, åpen og skrått avskåret foran, med karmosinrød kledespassepoil (kantsnor eller stoffstykke) for kragen og helt ned……..

- Halsbind av sort tøy, skjortekrage eller hvit kant må ikke vises over halsbindet…..

Med visse kunstneriske friheter, må vi derfor ha lov å mene at vår mann på Dragonfanen ikke er en dragon, men en artillerist i Borgervæbningen.

----------------------

Fjeldguttene har gjennom årene dessverre ikke alltid vært like flinke til å ta vare på sine gamle faner. Før i tiden ble de gjerne oppbevart snart her og snart der – på loft og i kjellere, under til dels kummerlige forhold. Det har, som ovenfor nevnt, medført at to faner er bortkommet, mens andre åpenbart har lidd under de dårlige forholdene. Dette gjelder særlig Dragonfanen og den første silkefanen, fra 1897.

Ved bataljonens reorganisering i 1895 var det ingen som visste hvor de gamle fanene hadde tatt veien. Derfor ble det anskaffet ny fane det året. I 1896 satte offiserene i gang med en omfattende leteaksjon etter fanene, men med magert resultat. I journalen for året heter det: ”Dette aar blev fanen med dragonen (min utheving) funnet oppe paa loftet hos Engelsen (chef 1888-89).”

Omkring 1920 forsvant Dragonfanen på nytt, og ble ikke gjenfunnet før etter krigen. Som det fremgår av bildet er fanen i dag i dårlig forfatning, bl.a. mangler et stort stykke av faneduken. For å unngå ytterligere belastning på denne gamle fanen, ble det til bataljonens 90 års jubileum i 1947 laget en kopi av Dragonfanen, og det er denne kopien som siden har vært gamlekarenes samlingsmerke på stiftelsesdager og avslutningsdager.

---------------------------

Selv om det altså, som vi har sett, ikke er en dragon som er avbildet på faneduken, så har fanen likevel blitt hetende Dragonfanen i all ettertid.

– Fjeldguttene lever godt med dette paradokset………